RASEBESKRIVELSE FOR FINSK LAPPHUND (Suomenlapinkoira)
Opprinnelsesland/ hjemland: Finland.
Bruksområde: Gjeter- og vakthund i arbeid med reinsdyrdrift.
I dag også populær som selskapshund.
Kort historikk: I hundrevis av år har samene brukt hunder av
samme type som den finske lapphunden som reingjetere og vakthunder i nordre deler av Fenno-Skandinavia og Russland. Første standard ble fastslått av den finske kennelklubben i 1945. Rasenavnet ble endret til lapphund i 1967. Rasetypen ble stabilisert på 1970-tallet. Standarden har blitt omskrevet
flere ganger. Rasenavnet ble endret tilbake til finsk lapphund i 1993. På kort tid har rasen blitt homogen, og i dag er den svært populær, hovedsakelig som selskaps- og brukshund i hele Finland.
Helhetsinntrykk: Noe mindre enn middels stor, kraftig bygget
i forhold til størrelsen, litt lengre enn mankehøyden. Lang og tett pels.
Viktige proporsjoner: Kroppsdybden omtrent halve
mankehøyden. Snutepartiet noe kortere enn skallelengden. Skallen noe lengre enn
bred, dybden lik bredden.
Adferd/ temperament: Intelligent, modig, rolig, lærevillig.
Vennlig og trofast.
Hode: Kraftig, ganske bredt.
Skalle: Bred, lett hvelvet. Hvelvet panne. Godt markert
pannefure.
Stopp: Tydelig.
Nesebrusk: Sort eller brun, i overensstemmelse med
pelsfargen.
Snuteparti: Kraftig, bredt, rett neserygg. Jevnt, men svakt
avsmalnende sett ovenfra og i profil.
Lepper: Stramme.
Kjever/tenner: Kraftige kjever. Saksebitt
Kinn: Tydelig markerte kinnbensbuer.
Øyne: Ovale. Mørkebrune, eller i overensstemmelse med pelsfargen. Mykt og vennlig uttrykk.
Ører: Middels store, bæres stående eller halvt stående.
Plassert ganske langt fra hverandre, temmelig brede ved basen, trekantede og meget bevegelige. Dekket av tett pels, også på innsiden. Et øre som står og et halvt stående er like godtagbart.
Hals: Middels lang, kraftig, dekket med tett pels.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige med sterk benstamme. Rette og
parallelle sett forfra.
Skulder: Lett skråstilt.
Overarm: Like lang som skulderbladet. Ganske åpen vinkel
mellom skulderblad og overarm.
Albue: Peker rett bakover, omtrent på høyde med nedre del av brystkassen.
Underarm: Rett, ganske sterk.
Mellomhånd: Middels lang, lett skråstilt. Elastisk.
Poter: Godt hvelvede, mer ovale enn runde, dekket med tett
pels. Elastiske tredeputer.
Kropp:
Manke: Muskuløs, bred, bare lett markert.
Rygg: Kraftig og horisontal.
Lend: Kort og muskuløs.
Kryss: Middels langt, velutviklet, bare lett fallende.
Bryst: Dypt, rekker nesten til albuene, ganske langt, ikke
spesielt bredt. Lett hvelvede ribben. Forbrystet skal være tydelig,
men ikke spesielt fremtredende.
Underlinje/buk: Lett opptrukket.
Hale: Forholdsvis høyt ansatt, middels lang, dekket med tett
og lang pels. Halespissen kan ha en J-formet krok. Ringlet over ryggen eller til siden under bevegelse, kan henge i hvile.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftig benstamme, sterke, rette og
parallelle sett bakfra. Tydelig vinklet, men ikke overdrevent.
Lår: Middels lange, ganske brede med velutviklet muskulatur.
Knær: Velvinklede, parallelle.
Underlår: Forholdsvis lange og senete.
Haser: Moderat lave, tydelig vinklet, men ikke overdrevent.
Mellomfot: Ganske kort, kraftig og rett.
Poter: Som forpotene.
Bevegelser: Frie. Skifter hurtig fra trav til galopp,
Parallelle bevegelser. Rask og smidig under arbeid.
Hud: Tilliggende uten rynker.
Pels:
Hårlag: Rikelig. Dekkpelsen lang, rett og grov, bløt og tett
underull. Spesielt hos hannhunder en tydelig halskrave. Kortere pels på hodet og forsiden av bena.
Farge: Alle farger tillatt, men grunnfargen skal dominere.
Tegninger i avvikende farger tillatt på hodet, nakken, brystet,
undersiden av kroppen, på ben og hale.
Størrelse og vekt:
Mankehøyde: Hannhunder: 49 cm, ± 3 cm | Tisper: 44 cm, ± 3 cm
Typen viktigere enn størrelsen.
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes
som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort
avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen, og hvordan det påvirker hundens sunnhet og evne til å utføre sitt tradisjonelle
arbeid.
− Manglende kjønnspreg
− Lett hode
− Utilstrekkelig stopp
− Overvinklet eller for rette bakbensvinkler
− Hale som alltid bæres lavere enn overlinjen
− Manglende underull, flat pels, krøllet pels.
− Grunnfarge som ikke er dominerende.
Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
− Over- eller underbitt
− Haleknekk
− Hengeører
OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal
plass
